| Det legg ein sjø
mellom grensefjell, |
| og Hallsjø'n det e navnet. |
| Når æ hi fri og kainn kåmmå
hit, |
| ja da e det itjnå æ savne. |
| Her kainn æ låvvå i pakt med
natur'n, |
| nyt synet ein fin såmmårkveill |
| når sola gå ned bakom Blåberga, |
| og skumringa sagte feill. |
| Her kainn æ våddå i høstgul myr, |
| fo fylt opp molt ti spainna. |
| Her kainn æ nyt det som Hallsjø’n byr, |
| med dessær og fersk fesk i painna. |
| Ta sæ ein lur med himmel'n som tak |
| i Skapar’n si måssåsæng. |
| Det e meddesin for ein stressa skrott |
| som ailder kainn kjøpas for pæng. |
| Ein træng itj reis ned te Sydens laind |
|
når Hallsjø'n legg å veinte. |
| Her e det myttjy å sjå og hør, |
| og gle’e og livstru å heinte. |
| Kvar gong æ kjæm hit bli æ som ny, |
| og hjartklompin hi det så godt. |
| Ja, her oppme’ Hallsjø’n der trives æ.! |
| Her e ingenteng trist og grått. |