Dag 5
Dag 5 opprant, som alle andre dager, med strålende sol og
fin temperatur. Vi hadde nå vent oss til både temperatur, høyde og de
bratte bakkene, oppover og nedover, så dette var den første dagen at
føttene kjentes lette ut. Vi har også vent oss til fjellvandrernes
døgnrytme; I seng klokka 9-10 på kvelden (det ble mørkt da ) og opp med
sola i sekstida om morgenen. Ved å starte så tidlig unngikk vi den
verste solsteiken først på ettermiddagen.
Dagens tur starta etter en fin
sti oppover langs et skitrekk og inn i en vakker dal full av kuer og
griser i en slak stigning. Men, snart ble bakkene brattere igjen, og vi
nådde Bocca Tumasginesca. Hvilket syn som lå under oss
da vi kikka over toppen!! Der var det ei smal trakt 1000
meter omtrent rett nedover (den glømte dalen heter det), det syntes
uforståelig at det gikk an å komme seg nedover her. Men, vi la i veg
nedover. På de bratteste stedene (les loddrett) var det bolta fast
kjettinger og jernstiger, men jeg må tilstå at jeg ikke følte meg helt
trygg der. Etter ca 300 meter nedover bars det over ei smal fjellhylle og
derifra like bratt oppover igjen til vi nådde Bocca Minuta på 2218 meter
over havet. Det var virkelig en lettelse å være oppe og slippe å kjenne
suget fra avgrunnen. Herifra gikk vi så nedover til refuge de Tighjettu
på 1640 meter.
Her klamrer undertegnede seg til en kjetting mens han klatrer nedover stupet
med hjertet i halsen.